I 1889 publiserte den danske litteraturkritikeren Georg Brandes essayet «Aristocratic Radicalism: An Essay on Friedrich Nietzsche», som forvandlet den den gang ukjente tysk-sveitsiske filosofen Friedrich Nietzsche til et europeisk, og til slutt globalt, fenomen. Denne artikkelen utløste en intens offentlig debatt mellom Brandes og sin landsmann, filosofen Harald HØffding, som raskt svarte med sitt eget verk, «Democratic Radicalism: An Objection». Det som startet som en akademisk uenighet om Nietzsches filosofi, utviklet seg raskt til en omfattende konkurranse mellom to ulike visjoner for samfunnets fremtid; en radikalt aristokratisk og en radikalt demokratisk. Denne debatten markerer et viktig øyeblikk der det unikt nordiske konseptet om sosialdemokratisk velferd for første gang ble utfordret i den offentlige sfære. Gjennom denne debatten får vi innsikt i ikke bare Nietzsches filosofi og dens umiddelbare mottakelse, men også i de grunnleggende konseptene som har formet moderne skandinavisk sosial, kulturell og politisk organisering.
