Denne redigerte samlingen utforsker både teoretiske og praktiske anvendelser av den såkalte Writing-Enriched Curriculum (WEC)-metoden, en innovativ og bærekraftig alternativ til tradisjonell skriving i alle fag og spesifikke disipliner. Formålet med samlingen er å informere skriveprogramadministratorer, lærere, forskere og universitetsledere om modellens potensiale til å transformere bruken og støtten av skriving på tvers av kurs og læreplaner i høyere utdanning. For å oppnå dette har bidragsyterne utarbeidet teoretisk funderte beskrivelser av WEC eller lignende programmer, samt lokaliserte forskningsstudier som demonstrerer modellens innvirkning og effektivitet både innenfor og på tvers av institusjonelle kontekster. Boken er delt inn i tre seksjoner: "WEC-tilnærmingen", som beskriver den teoretiske og praktiske grunnlaget for WEC-programmer; "Beretninger om avdelingsfokusert implementering", som vurderer spesifikke initiativer på campus for å utvikle WEC-programmer; og "Utvidelser og kontekstuell variasjon", som viser ulike måter å tilpasse modellen på.