En biohistorisk undersøkelse av en kontroversiell museumsamling. Boken tar for seg den omfattende samlingen av kranier som ble samlet av Samuel Morton i første halvdel av det nitttende århundre. Craniometriske studier utført av denne legen og naturhistorikeren fra Philadelphia har tidligere vært knyttet til en fremvekst av vitenskapelig rasisme. I "Becoming Object" viser Pamela Geller at selv om denne karakteriseringen er korrekt, kan den også være forenklet. Geller benytter en biohistorisk tilnærming, som undersøker skjelettrester og arkivmateriale, for å gi en grundig analyse av tidene Mortons levde i, hans arbeid og den kompliserte arven det etterlot seg. I en avgjørende periode i amerikansk historie – en mellomfase mellom nasjonens sammenheng og dens borgerlige oppløsning – oppmuntret Morton og hans kolleger til utvikling av biomedisinske inngrep, folkehelsetiltak og vitenskapelige standarder. Samtidig portretterte de visse befolkningsgrupper som biologisk underlegne; sykdom ble knyttet til ikke-hvite raser, og lidelse fikk et kjønnsbestemt preg.
