Da James Buchanan tiltrådte som president i 1857, befant USA seg i en kritisk situasjon. Oppløsningen av Unionen var unngått, og Det demokratiske partiet hadde fortsatt kontroll over den føderale regjeringen, men nasjonen fulgte spent med på om Pennsylvania sin første president kunne innfri sitt løfte om å dempe de regionale spenningene. Til tross for Buchanans sentrale rolle i en avgjørende periode i amerikansk historie, har få presidenter vært mer ignorerte av historikere. I denne samlingen av essays har Michael Birkner og John Quist invitert fremstående forskere til å revurdere hvorvidt Buchanans feilgrep stammer fra hans egne beslutninger eller fra omstendigheter som ingen president kunne ha overvunnet. Buchanans forhold til Utah gir innsikt i hans håndtering av secesjonskrisen, mens hans tilnærming til Dred Scott forsterker bildet av en president hvis mildt sagt nyanserte syn var mindre et spørsmål om hykleri enn en dyp identifikasjon med sørstatene interesser. Essayene om secesjonskrisen gir grunnlag for debatt om denne komplekse perioden.
