I "Defining the Mission" presenteres en hittil ukjent beretning om hvordan strategiske militære etterretningsorganisasjoner har respondert på og tilpasset seg press fra den amerikanske militæret, regjeringen og offentligheten, for å definere seg selv og sin oppgave. Boken belyser perioden fra 1882 til 1947, året da CIA ble opprettet, en tid hvor disse organisasjonene strevde med å klargjøre sitt eget formål. Ulike aktører som den amerikanske befolkningen, politiske ledere og militære sjefskommandanter hadde varierende oppfatninger av hva militær etterretning egentlig skulle være og gjøre. Forfatteren undersøker hvordan den strategiske militære etterretningens søken etter identitet og oppdrag var direkte påvirket av utviklingen av et voksende amerikansk militærvesen og en modnende amerikansk samfunnsstruktur i det sen-19. og tidlig 20. århundre. Dette dynamiske området innen etterretningens historie har imidlertid i stor grad forblitt uoppdaget. Hvordan definerte regjeringen og det amerikanske samfunnet strategiske militære etterretningsorganisasjoner? Hvordan beskrives disse organisasjonene selv i lys av de skiftende kravene rundt dem?
