The Imperial Russian Army in Peace, War, and Revolution, 1856-1917

I desember 1917, ni måneder etter oppløsningen av det russiske monarkiet, kollapset offiserkorpset i hæren, en av dynastiets viktigste støttespillere. Historikere omtaler ofte denne hendelsen som uunngåelig, særlig i lys av Første verdenskrig og den bolsjevikiske revolusjon. I "The Imperial Russian Army in Peace, War, and Revolution, 1856–1917" motsetter Roger R. Reese seg denne antagelsen. Ved å utvide forståelsen av den imperialistiske russiske hæren til å omfatte erfaringene til de innrullerte soldatene, avdekker han at soldatenes opprør i 1917 i større grad var en sosial revolusjon enn en anti-krigsbevegelse—en revolusjon basert på sosiale skiller både innen offiserkorpset og mellom offiserer og soldater. Reeses fremstilling begynner i kjølvannet av Krimkrigen, da frigjøringen av serfene og innføringen av universell militærtjeneste endret sammensetningen av offiserkorpset, samt forholdet mellom offiserer og soldater. Første verdenskrig fungerte mer som en katalysator for eksisterende misnøye enn som en årsak, og bidro til å forsterke en allmenn misnøye blant de lavere rangene.