Periodene fra 1860 til 1920, inkludert Gullalderen og mye av Lochner-perioden i amerikansk rettshistorie, anses vanligvis som høydepunktet for konservativ rettsforståelse. Denne oppfatningen hevder at konservative dommere og det juridiske miljøet støttet storkapitalen og de velstående. Dommere fra denne tiden fulgte en 'klassisk' juridisk tankegang, og det var først da dette ble erstattet av en 'progressiv' juridisk tenkning at domstolene fattet avgjørelser som var kritiske til næringslivet. Den anerkjente rettshistorikeren William E. Nelson ønsker å revurdere denne fortellingen ved å nøye undersøke arbeidet til dommere i New York og avgjørelsene fra USAs høyesterett. Det han avdekker er en annen form for konservatisme, en som ikke nødvendigvis favoriserte de rike. I stedet viser det seg at dommerne fra denne perioden ofte tok beslutninger som var kritiske til næringslivet. Mange av deres prestasjoner hadde et fremadskuende og progressivt preg, selv om de kan klassifiseres som konservative på en annen måte.
