Boken 'Beyond Windrush' utfordrer en lenge etablert og ukritisk forståelse av karibisk litteratur. I flere tiår har forskere hevet frem en utvalgt elite av eksilforfattere bosatt i London etter krigen, gjerne kjent som 'Windrush-forfatterne' etter SS Empire Windrush, som i 1948 markerte begynnelsen på en stor karibisk migrasjon til London. Kritiseringen av dette konseptet har ofte resultert i en snever fokusering på tre dominerende forfattere: V. S. Naipaul, George Lamming og Sam Selvon. Disse forfatterne er anerkjent for deres komplekse, antikoloniale og nasjonalistiske litteratur, men deres kanonisering har oversett den betydelige mangfoldigheten blant postkrigs karibiske skribenter. 'Beyond Windrush' er den første boken som tar til orde for å revurdere og omdefinere litteraturen fra denne viktige perioden. Gjennom fjorten originale essay avdekkes det en bredere forståelse av den karibiske litterære tradisjonen, og leserne inviteres til å utforske de mange stemmene og perspektivene som har preget denne epoken.
