Tony Bolden gir en nyskapende innsikt i funkmusikkens historie, hvor han fremhever utøverne som intellektuelle som har formet en ny estetikk. Ved å benytte seg av musikkvitenskap, litteraturstudier, scenestudier og afroamerikansk intellektuell historie, undersøker Bolden hva det vil si at musikk, eller ethvert kulturelt objekt, kan være 'funky'. Et mangfold av afroamerikanske musikere og dansere har utviklet estetiske rammeverk med kunstneriske prinsipper og kulturell politikk som har vist seg å være transformative. Bolden nærmer seg studiet av funk og svarte musikere ved å se på estetikk, poetikk, kulturhistorie og intellektuell historie. Studien sporer konseptet funk fra tidlig blueskultur til en metamorfose til en fullt utviklet kunstnerisk rammeverk og et navngitt musikalsk sjanger på 1970-tallet, og på den måten presenterer Bolden en alternativ lesning av blues-tradisjonen. I første del av denne to-delte boken gjennomfører Bolden en teoretisk undersøkelse av utviklingen av funk og de historiske betingelsene som lå til grunn.
