I dagens vestlige samfunn fremstår barndommen som mer beskyttet enn noen gang for den vanlige observatør. Samtidig ser vi en økende fascinasjon for fortellinger som skildrer barn som forstyrrende skikkelser – både farlige og truede, til tider kaotiske eller til og med onde. I boken "Grotesque Progeny: The Commodification of Dangerous and Endangered Children" argumenterer forfatter Mark Heimermann for at disse framstillingene gjenspeiler kulturell angst knyttet til et skiftende syn på ungdom, fra å være følelsesmessige ressurser til økonomiske objekter. I løpet av første halvdel av det tjuende århundret ble barn, som tidligere delvis hadde blitt sett på som økonomiske investeringer, stort sett tatt ut av arbeidsstyrken. I flere tiår ble de i stedet verdsatt først og fremst som følelsesmessige eiendeler. Imidlertid har fremveksten av neokolonial kapitalisme på 1970- og 1980-tallet, samt dens videre spredning i politikk og hverdagsliv, ført til en utbredt kommersialisering av sosiale områder som tidligere var holdt adskilt fra kapitalismens jakt på profitt.
