I sin dypgående analyse av lynching som en rasialisert praksis for samfunnsengasjement, tar Ersula J. Ore oss med på en reise gjennom en mørk del av amerikansk historie. Mens ofrene for lynchinger før borgerkrigen typisk var hvite menn, ble lynchinger etter rekonstruksjonen både mer hyppige og brutale, med overvekt av svarte ofre. Ore undersøker hvordan lynchinger ikke bare reflekterer men også former amerikansk borgeridentitet og nasjonsbygging. Hun avdekker de samfunnsmessige røttene til lynching, sammenhengen mellom lynching og hvit konstitutionalisme, samt hvordan diskursen knyttet til lynching fortsatt eksisterer i dagens samfunn. Fra 1880-tallet og fremover beskriver Ore lynchinger som en voldsom form for symbolsk handling som bidro til å skape et nasjonalt fellesskap, definerte statsborgerskap og styrket politisk samfunn. Gjennom Ida B. Wells' beskrivelse av lynching som en sosial kontrakt blant hvite for å opprettholde en rasemessig orden, kaster Ore lys over den rasialiserte volden og dens vedvarende innflytelse i vår samtid.
