Booker 'Bukka' White (1905–1977) regnes som en av de mest betydningsfulle bluesmusikerne fra det tjuende århundre. Hans tolv innspillinger fra Chicago i 1940 anses å være noen av de beste i country blues-sjangeren. I boken 'The Life and Music of Booker 'Bukka' White: Recalling the Blues' tar David W. Johnson oss med på en reise gjennom Whites liv, fra hans tidlige år i Chickasaw og Grenada County i Mississippi, til hans fengsling på det beryktede Mississippi State Penal Farm mot slutten av 1930-tallet, og videre til hans nye tilværelse i Memphis, Tennessee. I mange år var han kun et navn på gamle 78-plater, og det ble trodd av noen at han var død. Han ble imidlertid 'gjenoppdaget' av John Fahey og ED Denson i sommeren 1963. Dette resulterte i en produktiv ny karriere der han spilte på forskjellige scener og festivaler over hele USA og Canada, samt på turné i Europa og Storbritannia med American Folk Blues Festival. I 1975 fikk han også en invitasjon til Bremen, Tyskland, for en solokonsert som ble utgitt som hans siste album.