Oppdagelsen av de sentrale Stillehavsoperasjonene som startet ved Tarawa i november 1943, markerer en betydningsfull fase av vår fremrykning mot de japanske hjemlandene. Disse operasjonene var preget av både prøvelser og feil, hvor vår amfibiske angrepsstyrke, Femte flåte og V amfibiske korps, testet og bekreftet den grunnleggende holdbarheten av doktrinene, taktikkene og teknikkene utviklet av Marinen og Marinens korps i årene før andre verdenskrig. Dette var også en tid for innovasjon, hvor nye våpen, forbedrede metoder for ildstøtte og organisatoriske utviklinger alle spilte en sentral rolle i våre seirer. Erfaringene fra Gilbertøyene, som ble bekreftet og anvendt med økt effektivitet i Marshalløyene og Mariana, hadde uvurderlig betydning for å forkorte krigen.
