«Vi er dømt.» Slik innleder filosofen sitt verk, som uten omsvøp og med en aforistisk stil stiller skarpe spørsmål ved den menneskelige tilstanden. I en verden som blir stadig mer ubarmhjertig, opplever vi en dyptgående likegyldighet fra omgivelsene i forhold til våre spesifikke håp, ønsker og skuffelser. I den antropocene epoken er pessimismen allestedsnærværende, men sjeldent anerkjent for hva den er. Som Eugene Thacker påpeker, kan pessimisme være den laveste formen for filosofi, men likevel romme et mysterium som er sentralt for forståelsen av hva det betyr å være menneske. Gjennom en serie fragmenter, aforismer og prosa-dikt, undersøker Thackers «Cosmic Pessimism» ulike ansikter av pessimisme og dets ofte motstridende forhold til filosofi. «Sørge, le, sove — hvilke andre reaksjoner er egnet når livet er så likegyldig?»
