I løpet av hele sin forfatterkarriere var August Strindberg en rastløs skapere av kanoner. Som forfatter, bibliotekar, kulturforsker, polemiker og amatørforskere, refererte han kontinuerlig til kilder, både historiske og samtidige, i sitt eget verk. Han inkluderte og ekskluderte visse forfattere, samt re-evaluert grensene for estetikk og kultur rundt århundreskiftet. Samtidig var han en svært aktiv forfatter i egen rett, som levde i selvpålagt eksil, men var i nært kontakt med kosmopolitiske intellektuelle kretser. Dette reiser spørsmål omkring hans forhold til den litterære og kulturelle kanon. Dynamikken mellom lokal og global kultur preger hele hans forfatterskap og gjør ham til en av de europeiske forfatterne som ofte tolkes i konteksten av Weltliteratur. Strindberg var en flerspråklig kosmopolit, en emigrant, teosof og reporter. Med blikket rettet mot både øst og vest, absorberte han alle inntrykk som beriket hans kreative arbeid.
