I denne novellesamlingen utforsker Dostoevsky både drømmerens skikkelse, som er adskilt fra virkeligheten, og hans egen ambivalente holdning til utopisme – temaer som er sentrale i mange av hans store romaner. I 'White Nights' skjuler den tilsynelatende idyllen av drømmerens romantiske fantasier en dyp ensomhet og fremmedgjøring fra 'den virkelige livet'. Til tross for sitt sentimentale vennskap med Nastenka, fører hans endelige tilbaketrekning inn i fantasiverdenen til mange av Dostoevskys senere intellektuelle helter, en tilstand som forbereder leseren på det han omtaler som 'underground'. Novellene 'A Gentle Creature' og 'The Dream of a Ridiculous Man' illustrerer hvordan en slik tilflukt fra virkeligheten kan ende i åndelige ørkener og moralsk likegyldighet. Dostoevskys synspunkt er klart: tragedien til det fremmedgjorte individet kan kun løses gjennom en gjenoppdagelse av medfølelse og ansvar for våre medmennesker.
