Boken "Untimely Moderns" av Eeva-Liisa Pelkonen utforsker på en ny og banebrytende måte ideen om ikke-lineær tid og dens betydning i kjerneområdet for moderne kunst og arkitektur. Denne publikasjonen bidrar til det voksende forskningsfeltet i det 21. århundre som utfordrer etablerte historiske narrativer og tilbyr dypere og mer nyanserte tolkninger av spesifikke tidsperioder, steder og konsepter. Gjennom denne boka viser Pelkonen hvordan en slik reevaluering er både relevant og nødvendig for forståelsen av modernismen. I løpet av det 20. århundre engasjerte en mangfoldig gruppe tenkere seg i en tverrfaglig samtale om meningen med tid og historie knyttet til moderne kunst og arkitektur. Denne gruppen besto av arkitekter som Louis Kahn, Everett Victor Meeks, James Gamble Rogers, Paul Rudolph, og Eero Saarinen, samt kunstnere som Anni og Josef Albers, filosofen Paul Weiss, og kunsthistorikerne Henri Focillon, George Kubler, Sibyl Moholy-Nagy og Vincent Scully. Disse figurene var forent i sin motstand mot tanken om at kunst og arkitektur måtte være av en bestemt type for å bli ansett som moderne. "Untimely Moderns" fremhever betydningen av tidsforståelse i vår vurdering av kreative uttrykk og deres plass i historien.
