Induskulturen er en av de mest betydningsfulle oppdagelsene fra 1900-tallet. Denne sivilisasjonen blomstret fra 3000 til 2400 f.Kr. og strakte seg fra grensene mellom Pakistan og Iran til Himalayas daler samt inn til Gulf of Cambay, en bukt langs den arabiske kysten av India. I denne romanen omtaler forfatteren Mohenjodaro som Dilmun og Harappa som Hariyupika. Leserne får en dypere forståelse av kulturen, tenkemåten og beslutningsprosessene fra denne historiske perioden. Historien sentreres rundt livet og kampene til en kvinne som angivelig drepte en mann som forsøkte å voldta henne, og som ble straffet av kongen (Nagar-palak) ved å bli kastet ut forbi grensene til byen Dilmun. Hun overlever imidlertid og føder en sønn. Senere planlegger hun sin hevn med hjelp fra sønnen, og de lykkes. Men som fortellingen utvikler seg, blir hun igjen straffet for et mord hun ikke har begått, denne gangen av sin egen sønn. Handlingen gir en dypere innsikt i de komplekse relasjonene og moralen i denne eldgamle sivilisasjonen.
