Kierkegaards eksistensialisme er en dypdykkende studie av det å være seg selv, og hva det betydde for Kierkegaard å bli et selv. Gjennom hele hans forfatterskap, fra de tidlige tekstene der han beskriver Sokrates som den sanne eksistensielle skikkelsen, til de senere verkene som setter fokus på Jesus som det teologiske selv, har Kierkegaard søkt å uttrykke sin egen åndelige utvikling. Samtidig ønsket han å avsløre det falske i kirken på hans tid. Han ropte ut mot kristenheten for å vende tilbake til den sanne forståelsen av kristendommen, personifisert i den eksistensielle virkeligheten til dens grunnlegger, Jesus.
