I vika mot vest, langs den høstmørke stranden, vender svanene tilbake, og jeg ser det nå. De glir lydløst nær land og speiles når sjøen stiger mot flo. Jeg har vært vitne til avskjeder uten ro, hørt dører smelle og biler kjøre bort, men nå kommer svanene og slår seg ned igjen. Midt i denne naturen, på en klar høstdag der vinteren er på vei, har jeg sittet og betraktet bunnen av en fjord, fylt av lyden av vinger som nærmer seg. Så ble det stille. Mange år har gått. Nå hører jeg igjen lyden av vinger som slår. Diktningen i 'Ute, langt der ute' er sansefull, musikalitet og inderlighet preger hvert vers. Lydene og linjene fra barndommens landskap flettes sammen, og skaper en helhet der fortid og nåtid møtes. Til tross for at flere av diktene i denne samlingen er skrevet for mange år siden, bærer de et poetisk språk som er tidløst og uforfalsket, i stand til å berøre leseren på en dyp og varig måte.
