I romanen 'Uten skjebne' møter vi den unge Köves, som gjennomgår en traumatisk tilværelse etter å ha blitt fanget og sendt til en konsentrasjonsleir. Gjennom Köves' uskyldige øyne får leseren et innblikk i de grusomme forholdene i leiren, der han tilpasser seg en brutal virkelighet, uten alltid å forstå omfanget av det som skjer rundt ham. Kertész skildrer ikke bare de skrekkelige overgrepene, men også den tankeløsheten og likegyldigheten som preget denne mørke perioden i historien. Hans budskap resonnerer sterkt: liv er en prosess av tilpasning, selv under de mest umenneskelige omstendigheter. 'Uten skjebne' er ikke bare en debutroman, men også en dyp refleksjon over menneskets evne til å overleve og tilpasse seg, selv når skjebnen er brutal.
