Boken "Utviklingshemming og deltakelse" utforsker dyptgående de teoretiske, empiriske og ideologiske aspektene ved utviklingshemmedes deltakelse i både deres egne liv og i samfunnet generelt. Forfatterne stiller betimelige spørsmål om hvordan deltakelse kan være et mål for aktører som tilbyr tjenester til mennesker med utviklingshemming, og utfordrer eksisterende profesjonell praksis i feltet. I lys av reformer og politiske mål knyttet til 'ansvarsreformen', analyseres hvordan endringer har påvirket deltakelsen til denne gruppen. Boken tar for seg spørsmålet om prinsippene om normalisering og inkludering virkelig har medført en reell forandring i livene til enkeltindivider med utviklingshemming. På den ene siden viser det seg at det finnes press for å samle tjenestemottakere i egne grupper, mens det på den annen side kan observeres økt synlighet i samfunnet, blant annet gjennom spesialiserte TV-kanaler. Dette indikerer en mulig progresjon innen de ideologiske og humanistiske prinsippene fra reformen, noe som kanskje har fått større oppslutning enn det mange har antatt. I tillegg til å tilby ny innsikt og evaluere den nåværende situasjonen, drøfter forfatterne temaer som identitet og selvbestemmelse, barrierer knyttet til funksjonshemming, miljøterapeutisk kompetanse, og viktigheten av verdige levekår. Dette er en uvurderlig ressurs for fagpersoner, studenter og beslutningstakere som ønsker å forstå utviklingshemmedes rett til deltakelse og inkludering.
