Studiet av politikk må, for å være både intellektuelt og praktisk tilfredsstillende, fokusere på de store spørsmålene som oppstår i den virkelige verden, samt de fundamentale argumentene knyttet til deres natur og mulige løsninger. Abstrakt politisk filosofi, som ikke er forankret i praktisk erfaring, risikerer å bli steril. En analyse av konstitusjoner og regjeringens strukturer kan fort bli tørt og uinteressant med mindre de underliggende prinsippene blir nøye vurdert og forstått. På samme måte vil teorier om politisk endring, dersom de ikke tar hensyn til lover og institusjoner, reduseres til overfladiske fraser. Forsøk på å anvende naturvitenskapens metoder på politikk kan føre til en utvikling av modeller uten substans, noe som igjen fører til en teoretisk tilnærming som mangler dybde og forståelse for det immaterielle. En ensidig tilnærming til politikk og manglende evne til å forstå kompleksiteten i feltet vil begrense mulighetene for reell innsikt og effektive løsninger.
