I 'Vanity Fair' gir William Makepeace Thackeray leserne en skarp og satirisk skildring av to unge kvinner i et samfunn preget av ambisjoner og fordommer. Hovedpersonen, den gripende og beregnende Becky Sharp, tar for seg de velstående ungkarene i Europa, uavhengig av sin fattige bakgrunn. Med en blanding av sjarme og nådeløshet, arbeider hun seg oppover i samfunnets rang, hvor konkurransen er hard og etikken ofte fraværende. Hennes venninne Amelia Sedley, derimot, er dypt forelsket i den uheldige soldaten George, samtidig som hun er blind for Beckys manipulerende natur. Gjennom et vell av intriger, tap og vinninger, skildrer romanen et bilde av den glitrende men overflatiske Regency-epoken. Bakgrunnen av Napoleonskrigene gir en dramatisk kontekst til historien, der William Dobbin trer frem som den eneste ærlige skikkelsen, som utrettelig støtter Amelia. Thackerays 'Vanity Fair' er mer enn bare en fortelling om kjærlighet; det er en episk utforskning av samfunnets verdier og dets groteske absurditeter.
