Når jeg tenker tilbake på vår kjærlighetshistorie, er det kun to ord som beskriver den: Før og Etter. Møtet med Leonardo Ricci var preget av motstridende følelser; han mente at jeg kun skulle være en kortvarig flørt, mens jeg var overbevist om at han var min for alltid. Etter syv år er vi nå det perfekte paret: lykkelige, gift og forelsket – gjennom sykdom og helse, inntil døden skiller oss. I alle fall, inntil det utenkelige skjer. Nå kan vi knapt se på hverandre. Vi sover ikke lenger i samme seng og klarer ikke å oppholde oss i samme rom. Tapet er for stort, og smerten dypere enn noe ord kan beskrive. Men dette er mannen i mitt liv. Jeg klarte å overbevise ham én gang, og jeg vil være damned om jeg ikke kan gjøre det igjen. Jeg vil være damned om jeg ikke kan reparere det vi har brutt.
