Vinteren 1946 er en tid preget av de dype sår og splittelser som krigen etterlot seg i det norske samfunnet. Rett etter annen verdenskrig står Norge overfor en intens prosess med rettsoppgjør, der glemmende frihetsfølelser kolliderer med realiteten av utstøtte borgere. Familier, bygder og nabolag må navigere gjennom konsekvensene av krigens mørke arv. I denne tynne sveven av håp og polariserte meninger, holder sokneprest Kristian Ljostveit en radiooverført gudstjeneste fra Larvik kirke den 24. februar 1946. Gjennom sin modige tale utfordrer han rettsoppgjørets metoder og fremmer Guds kjærlighet og barmhjertighet overfor de som ble ansett som landssvikere. Denne holdningen skaper raskt bølger av kritikk fra medier og kirkeledelse, og Ljostveit blir møtt med betydelig motstand. 71 år senere, skjer det noe uventet: en banankasse fylt med gamle brev blir oppdaget på en auksjon i Oslo. Innholdet – flere hundre takkebrev adressert til Ljostveit – har aldri blitt delt med andre, og gir et nytt, unikt perspektiv på rettsoppgjøret. Med 75-årsjubileet for frigjøringen i horisonten, kaster boken lys over den lite belyste delen av historien, som den ulykkelige freden etter krigen. Hvordan sviktet kirken i sin utvikling etter krigen, og hvem er de som fortsatt står utstøtt og foraktet i dagens samfunn? Forfatter Sjur Isaksen, som i dag er stortingsprest og sokneprest i Uranienborg kirke i Oslo, har nemlig funnet seg i besittelse av en uvurderlig kilde til historie gjennom disse brevene. Boken blir dermed en viktig utforskning av fortidens skygger og er en appell til å gjenkjenne og forstå dem som ofte blir oversett.
