I Rom fikk sibyllinske orakeltekster, sammen med den gode guden for spådommer, Apollon, en betydelig innvirkning på samfunnets utvikling. Quindecimviri sacris faciundis, en av de høyeste presteskapene i Rom, ble betrodd oppbevaringen og konsultasjonen av disse viktige tekstene. Den første romerske keiseren, Augustus, er kjent for sin nære tilknytning til Apollon, og denne studien dykker inn i hvordan de sibyllinske oraklene og denne guden spilte en rolle gjennom kriseperioden i den sene romerske republikken og de første tiårene av det augustanske prinsippatet. Boken gir en grundig analyse av både religiøse og politiske aspekter relatert til oraklenes betydning i denne transformative perioden i romersk historie.
