Boken 'Art of Illusion' utforsker hvordan kunsthistorien ble representert av tyske forskere på midten av 1800-tallet. I en tid preget av søken etter å forstå kunstens plass i en historisk sammenheng, utviklet disse forskerne en rekke fremstillinger, fra tekstbaserte narrativer uten illustrasjoner til separate bildesamlinger og allegoriske bilder. I denne sammenhengen fikk også museene, særlig i Berlin og München, en sentral rolle i å forme en omfattende kulturell historie. Boken tar for seg ulike medier for å representere kunsthistorie, inkludert post-hegelanske tekster og utskjæringer fra 1840-tallet, utført av personer som Franz Kugler og Julius Schnorr. Videre analyseres moderne kunstverk fra slutten av 1900-tallet, av figurer som Andy Warhol og Anselm Kiefer, som gir muligheter for refleksjon over de fortsatt tilstedeværende virkningene og diskursive sporene fra det gamle regimet. Boken utvider historiografiens begrep til å omfatte mer enn bare tekstuelle eller institusjonelle representasjoner.
