Lydia Ginzburg (1902–1990) var i sine leveår først og fremst kjent som litteraturforsker, men har senere fått anerkjennelse for sitt betydningsfulle forfatterskap som vever sammen litteratur, historie, psykologi og sosiologi. Hennes originale stil gjorde henne til en kronikør av den sovjetiske intelligentsiaen, en filosof og etnograf med fokus på Leningrad-blokaden, samt en forfatter av sterke, ikke-fiktive fortellinger. Ginzburg utviste en humanistisk tilnærming med dype innsikter i de psykologiske og moralske aspektene ved liv og død under utfordrende historiske forhold. Denne boken er delt opp i to deler; den første inneholder essays skrevet av en rekke anerkjente forskere som belyser Ginzburgs bidrag til russisk litteratur og litteraturteori, livsfortellinger, subjektivitet, etikk, romanens historie og traumestudier. Den andre delen består av seks av Ginzburgs verker, som publiseres for første gang på engelsk. Disse tekstene representerer et tverrsnitt av hennes sentrale temaer, inkludert proustianske ideer.
