Aristoteles har vært en sentral figur i filosofisk refleksjon i nesten 2400 år. Hans innflytelse, spesielt innen praktisk filosofi, har økt betydelig gjennom det 20. århundre. Den «ikke-modernistiske» forståelsen av phrónêsis, eller praktisk visdom, fanger nå oppmerksomheten som et alternativ til både «modernisme» og «post-modernisme». Boken er en grundig undersøkelse av Aristoteles' begrep om phrónêsis og dens anvendelser innen personlig utvikling og karakterdannelse, samt etiske dyder. Den relaterer også phrónêsis til det bredere konteksten av Aristoteles' teoretiske filosofi, hans ulike måter å forstå på, samt de teoretiske og praktiske bekymringene i moderne sosial- og handlingsforskning. Hele Aristoteles' tenkning er dypt forankret i praksis, samtidig som den aldri mister sitt teoretiske fokus. Hans teoretiske filosofi er i bunn og grunn dialogisk, noe som gjør relevansen av aristotelisk tenkning bemerkelsesverdig i dagens omformuleringer av ulike disipliner.