Begrepet 'Zweite Natur', som har sin opprinnelse allerede i antikken, har fått en sentral plass i dagens filosofiske debatter. Selv om det tolkes på ulike måter avhengig av tradisjonskontexten, er målet med begrepet alltid å adressere forholdet mellom natur og frihet, så vel som mellom årsaksmessig nødvendighet og menneskelig ånd. Innen tradisjonen som stammer fra Marx, brukes 'Zweite Natur' kritisk for å beskrive den historiske utviklingen som skjer uten fornuftige planer, og dermed fremstår som en blind naturprosess. I kontrast til dette beskriver den hegel-inspirerte, aristoteliske tradisjonen 'Zweite Natur' som et uttrykk for at mange av våre kognitive og moralske handlinger kan forstås som et resultat av vanedannelse, og således representerer en slags kunstig natur i vår helhetlige livsstil. Dette mangfoldet av tolkninger og betydninger viser hvor viktig og komplekst begrepet er for vår forståelse av menneskelig eksistens.
