I europeisk revolusjonshistorie fremstår barrikaden som et storslått symbol. Dens betydning stammer i stor grad fra de barrikadene i Paris, forfatter Eric Hazans hjemstad, hvor de spilte en avgjørende rolle i opprørene på 1800-tallet og bidro til å forme det politiske livet på kontinentet. Barrikaden var alltid en provisorisk konstruksjon (navnet kommer fra det franske ordet 'barrique', som betyr fat), og i arbeiderklasseområder kunne disse midlertidige befestningene spre seg som ild i tørt gress. De fungerte også som en scene der opprørske stemmer kunne henvende seg til soldater og utfordre deres lojalitet. Denne symbolske kraften fortsatte å være relevant gjennom mai 1968 og de senere Occupy-bevegelsene. Hazan kartlegger de mange fasene i barrikadens utvikling, fra religionskrigene til Paris-kommunen, og bygger på arbeidet til tenkere gjennom tidene for å illustrere og bringe til liv de voldelige realitetene ved revolusjonære opprør.
