I "A Philosophy of Walking" utforsker Frédéric Gros det enestående aspektet ved det å gå, en handling som gir oss muligheten til å unnslippe identitetens grepet og fristelsen til å bli noen som bærer et navn eller en historie. Friheten ved å gå ligger nettopp i det å være ingen; den vandrende kroppen har ingen historie, men er snarere en virvel i livets tidløse elv. Gros tar oss med på en reise der han undersøker mange ulike måter å bevege seg fra A til B, enten det er pilegrimsferder, spaserturer, protestmarsjer eller naturopplevelser, og avdekker hva disse handlingene forteller oss om oss selv. Han lyfter frem andre tenkere som også så gåingen som sentral i sin praksis, og på sin ferd reflekterer han over Thoreaus innsiktsfulle tilbaketrekning i Walden Woods, Rimbauds intense spaserturer der han søkte etter indre ro, og Nervals vandringer som et middel for å lindre sin melankoli. Gros viser oss hvordan Rousseau benyttet gåing for å tenke og hvordan Nietzsche vandret på fjellsidene for å skrive. I kontrast til dette marsjerte Kant daglig gjennom hjembyen på nøyaktig samme tidspunkt for å unnslippe tankens tvang. Boken er både lysende klar og belest, og gir et unikt innblikk i hvordan gåing former vår forståelse av oss selv og verden rundt oss.
