Denne boka representerer den første papirboksutgaven av hva som nå er ansett som Marcuses viktigste samling av skrifter om filosofi. I denne boken analyserer han og kritiserer noen av de mest sentrale intellektuelle retningene innen europeisk tenkning, fra reformasjonen og frem til den kalde krigen. Gjennom en grundig gjennomgang som inkluderer tenkere som Luther, Calvin, Kant, Burke, Hegel og Bergson, belyser han hvordan bestemte begreper om autoritet og frihet er konstante elementer i deres tilsynelatende ulike systemer. Boken inneholder også Marcuses berømte svar på Karl Poppers verk 'Poverty of Historicism', samt hans kritikk av Sartre.
