Denne boken inneholder kritiske vurderinger av en rekke fremtredende skikkelser innen dagens intellektuelle liv. Disse tenkerne befinner seg på skjæringspunktet mellom historie og politikk. Blant dem finner vi Roberto Unger, som er en forkjemper for plastisitet, samt historikerne Geoffrey de Ste. Croix og Isaac Deutscher, som begge har fokus på henholdsvis antikken og revolusjon. I tillegg vurderes filosofene innen liberalismen, Norberto Bobbio og Isaiah Berlin, sammen med samfunnsvitarene Michael Mann og W.G. Runciman, som studerer maktens dynamikk. Boken tar også for seg nasjonal identitet gjennom perspektivene til Andreas Hillgruber og Fernand Braudel, samt de ironiske vitenskapsmennene Max Weber og Ernest Gellner. Carlo Ginzburg, en nøkkelperson i utforskningen av kulturell kontinuitet, og Marshall Berman, som deklarerer modernitet, er også med i diskusjonen. Avslutningskapitlet analyserer ideen om historiets slutt, slik den nylig har blitt fremsatt av Francis Fukuyama, og undersøker dens forskjellige versjoner fra det nittende århundre til i dag, samtidig som det vurderes sosialismens nåværende situasjon i lys av denne ideen.
