I sin globalt anerkjente bok, utforsker Paul Feyerabend de mangler ved mange utbredte oppfatninger om vitenskapelig fremgang og kunnskapens natur. Hans argumentasjon understreker at vitenskapelige fremskritt må forstås i en historisk kontekst. Feyerabend fremhever hvordan vitenskapsfilosofien ofte har lagt for stor vekt på metode fremfor praksis, og han vurderer muligheten for at anarkisme kan erstatte rasjonalismen i kunnskapsteorien. Dette forfatterskapet har inspirert og stimulerer fortsatt intense debatter innenfor vitenskapsteori og filosofi.
