Den israelske hæren, offisielt kjent som Israel Defense Forces (IDF), ble etablert i 1948 av David Ben-Gurion, Israels første statsminister. Han mente at 'hele nasjonen er hæren', og i hans øyne skulle IDF være en hær utenom det vanlige, et verktøy for å forvandle en mangfoldig befolkning til ett nytt folk. Siden Israels grunnleggelse har IDF, dermed, blitt den største, rikeste og mest innflytelsesrike institusjonen i det jødiske samfunnet i Israel, og fungerer som grobunn for landets sosiale, økonomiske og politiske lederklasse. I denne fascinerende historien kartlegger Bresheeth utviklingen av IDF fra Nakba, gjennom krigene i Egypt, Libanon og Irak, og de pågående angrepene på Gaza. Han viser hvordan staten Israel er formet av sine kriger. Bresheeth deler også sine egne erfaringer som ung vernepliktig under 1967-krigen. Han argumenterer for at hæren er dypt forankret i alle aspekter av hverdagslivet og identiteten i Israel, og bør ikke kun ses på som en stridskraft.
