I løpet av 1980-tallet tok ledende filosofer ved Oxford, Chicago og UCLA på seg oppdraget med å revurdere marxismen ved hjelp av teknikker fra analytisk filosofi. Målet for disse såkalte 'Non-Bullshit' marxistene var å rekonstruere marxistisk teori på en logisk og rigorøs måte, fritt for metafysisk sjargong og sentimentale ideer. Marcus Roberts' studie fungerer som en klar oversikt over bidragene fra de analytiske marxistene til forståelsen av historisk materialisme, utnyttelse, klasse-struktur, metode, politikk og etikk. Dette er en omfattende reise gjennom teoriene, som Roberts oppdaterer med vurderinger av John Roemers nyere arbeid om modeller for sosialisme. Roberts kartlegger den kompliserte utviklingen av veksten, utviklingen og den gradvise utvanning eller oppløsning av de dristige tesene som opprinnelig ble fremført av figurer som Gerry Cohen, Jon Elster og John Roemer. For Roberts er det klart at det analytiske marxistiske prosjektet, på tross av sin eleganse og rikdom, ikke oppnådde sin tiltenkte målsetting.
