På en septemberdag i 1920 utførte den opprørte italienske anarkisten Mario Buda et angrep ved å sprenge en hestetrukket vogn fylt med dynamitt og jernskrap nær Wall Street i New York, og drepte 40 mennesker. Siden den gang har Budas prototype utviklet seg til bilbomben, som har blitt en 'fattig manns luftvåpen', en generell masseødeleggelsesvåpen som nå har etterlatt dype sår i byer fra Bombay til Oklahoma City. I denne tankevekkende historien undersøker Mike Davis bilbombens globale bruk og utvikling. Han avdekker samtidig hvordan statlige etterretningsbyråer – særlig fra USA, Israel, India og Pakistan – har spilt en rolle i globaliseringen av urbane terroristeknikker. Davis hevder at det er den konstant truende effekten av bilbomber, snarere enn de mer apokalyptiske truslene fra atom- eller bioterrorisme, som den endrer byer og urbane livsstiler. Maktens privilegerte sentre omgir seg stadig mer med 'stålringer' for å beskytte seg mot et våpen som likevel ser ut til å være umulig å overvinne.
