Boken "Crisis as Form" undersøker det delte landskapet innen kritikken av samtidskunst, der det eksisterer en motsetning mellom aktivisme og den kritiske funksjonen til form. Samtidig blir de dypere, mer skjulte aspektene ved kunstvurdering ofte oversett av begge sider. Gjennom en serie essays tilbys det en grundig revidering av vurderingskriteriene innen samtidskunst, kombinert med kritiske tolkninger av spesifikke verk og utstillinger av anerkjente kunstnere som Luis Camnitzer, Marcel Duchamp, Matias Faldbakken, Anne Imhof og Cady Noland. Boken tar for seg filosofiske spørsmål, de vedvarende skygger av medium-spesifisitet i fotografi og kunstmusikk, samt de skiftende tilstandene i museer. Den analyserer også de spesielle måtene verkene av kunst relaterer seg til tid. For å gi kunstnerisk form til krise, foreslås det at man må forstå den iboende krisen av form som samtidskunsten selv konstitueres av.
