Under Algeriekrigens høydepunkt begynte Jean-Paul Sartre en grundig nyvurdering av sin filosofiske og politiske tenkning. Resultatet ble "Critique of Dialectical Reason", et intellektuelt mesterverk fra det tjuende århundre, nylig republisert med en betydningsfull originalinnledning av Fredric Jameson. I denne boken presenterer Sartre de grunnleggende kategoriene for en fornyet historieteori, som han mente var nødvendig for et etterkrigs-marxisme. Sartres formål var å etablere den dialektiske forståelsen av historien som en 'totalisering uten en totaliserer'. Samtidig var han dypt interessert i klassemaktens struktur og skjebnen til massebevegelser preget av folkelig opprør, fra den franske revolusjonen på slutten av det attenhundretallet til de russiske og kinesiske revolusjonene i det tjuende århundre. Han undersøkte deres oppgang, stabilisering, forsteining og nedgang i en verden fortsatt sterkt dominert av knapphet.
