Denne samlingen av essays, skrevet mellom 1949 og 1967, undersøker et sentralt tema: triumfen av det statlige byråkratiet og den 'instrumentelle fornuft' i det tjuende århundre. Marcuses analyser belyser hvordan denne utviklingen har ført til en systematisk nedbrytning av individet samt de grunnleggende sosiale institusjonene og relasjonene som er essensielle for individets identitet og frihet. Gjennom en grundig kritikk av den rådende tankegangen, stiller boken spørsmål ved den menneskelige tilstanden og fanger opp den komplekse dynamikken mellom maktstrukturer og individuell autonomi.
