I en tid preget av kriser og trusler mot liberaldemokratiet, presenterer Isabell Lorey en ny forståelse av demokrati i sin bok 'Democracy in the Political Present'. Lorey utfordrer tradisjonelle oppfatninger ved å utvikle et demokrati som eksisterer i nåtiden, fritt fra de begrensninger som er knyttet til nasjonalisme og folkedefinisjoner. I stedet for å fokusere på grenser i form av nasjoner og migrasjon, setter hun søkelys på mer undertrykkende grenser som kjønnsdiskriminering, rasisme, homo- og transfobi, kolonialisme og utvinning. Hennes queer-feministiske politiske teori gir en dyp kritikk av maskuline begreper om folk, representasjon og institusjoner. Lorey skaper et banebrytende konsept for et 'presentistisk demokrati' som bygger på omsorg og sammenhenger, samt det udelelige ansvaret som følger med dette. Dette perspektivet kan ikke forstås uten å anerkjenne de sosiale bevegelsenes fortidige kamper og nåværende praksiser.
