I boken "Democracy or Bonapartism" utforsker Domenico Losurdo historien om allmenn stemmerett og framhever konflikten mellom liberale eliter og demokratiske arbeiderbevegelser. Losurdo tar for seg hvordan tenkere som John Stuart Mill har argumentert for at stemmerettens innflytelse bør være sterkere blant de utdannede og velstående enn blant arbeiderne. Dette reiser spørsmål om likestilling i stemmerettens verdi, der ikke alle stemmer nødvendigvis vurderes likt. Han peker på at land med dype liberale røtter historisk har vært raske til å begrense utvidelsen av stemmerett, og at diskriminering basert på eiendom, rase og kjønn har vært utbredt. I lys av dette temaet, tar boken for seg fremveksten av folkelige presidenter og statsministre, utstyrt med extraordinære makter, som har stanset forsøk på å politisk organisere seg og mobilisere for virkelige endringer. Dette fenomenet omtales som moderne Bonapartisme, en myk autoritarisme der popularitet, bygget opp av et nyhetsmedie dominert av de rikes interesser, erstatter sann demokratisk uttrykk. Når alternative systemer langsomt forsvinner, er Bonapartismen godt posisjonert til å bli det dominerende styringsprinsippet.
