I visse kretser er en blikk på totalitarisme nok til å avfeie enhver kritikk av det bestående. Dette er bare ett eksempel på den skadelige virkningene av den neoliberale ideologien, slik Slavoj Zizek argumenterer i "Did Somebody Say Totalitarianism?" I denne boken snur han en tveegget retorisk strategi på hodet for å avdekke et nettverk av familiære likheter mellom totalitarisme og moderne liberal demokrati. Zizek analyserer totalitarisme i lys av fire sentrale elementer: Holocaust som det ultimate, diaboliske onde; den stalinistiske gulag, som angivelig representerer sannheten bak det sosialistiske revolusjonære prosjekt; etniske og religiøse fundamentalismer som skal bekjempes gjennom multikulturell toleranse; og dekonstruerende ideer om at den ultimate roten til totalitarisme er den ontologiske lukningen av tanke. Zizek konkluderer med at problemet ikke nødvendigvis ligger i detaljene, men i det som gjør betegnelsen totalitær mulig: selve den liberaldemokratiske konsensusen.
