Måtene vi møter samtidskunst og performanse på er i stadig endring. Installasjoner fylt med arkivdokumenter, danseopplevelser som strekker seg over flere uker, prestasjoner som varer i et minutt, og utstillinger som strekker seg over tretti forskjellige steder — det er et vell av kunstverk som omhandler moderne arkitektur og design fra midten av forrige århundre. Hvordan forventes det at vi skal engasjere oss i dagens mangfoldige praksis? Er den gamle modellen med nærobservasjon fortsatt ideell, eller har den blitt erstattet med en måte å bla gjennom, skumlese og smake på kunsten? I fire essays tar kunsthistoriker og kritiker Claire Bishop for seg utviklingen innen samtidskunst — forskningbaserte installasjoner, performe-utstillinger, inngrep og henvisninger til modernistisk arkitektur — og avdekker hvordan disse utfordrer tradisjonelle oppmerksomhetsformer. Gjennom en kritisk analyse av de siste tre tiårene peker Bishop ut hvordan publikum og visuell forståelse er i ferd med å utvikle seg i møte med presset fra digital teknologi.
