Walter Benjamin er en revolusjonerende kritiker av fremgangsfilosofi, som både higer etter fortiden og drømmer om fremtiden, og fremstår som en romantisk tilhenger av materialismen. Han er utvilsomt en 'uklassifiserbar' filosof i ordets mest fulle forstand. Hans essay 'Om begrepet historie' ble skrevet i en tilstand av fortvilelse, mens han forsøkte å unnslippe Gestapo i 1940, før han til slutt tok sin egen liv. I denne grundige, klare og fascinerende analysen av dette essayet argumenterer Michael Löwy for at det fortsatt er et av de mest betydningsfulle filosofiske og politiske skrifter fra det tjuende århundre. Löwy undersøker nøye Benjamins anerkjente, men ofte mystiske tekst, og gjenoppretter den filosofiske, teologiske og politiske konteksten. Han fremhever det komplekse samspillet mellom forløsning og revolusjon i Benjamins filosofi om historie.
