I "Fire and Blood" undersøker Enzo Traverso den europeiske krisen i de to verdenskrigene som en sammenhengende historisk sekvens, kjent som epoken av den europeiske borgerkrigen (1914-1945). Begynnelsen på denne perioden ble preget av skyttergravenes grusomheter under den store krigen, mens avslutningen fant sted på et ødelagt kontinent. Krigserklæringer kom i tradisjonell form, men endte med uforbeholden kapitulasjon, der nasjonal enhet ble proklamert, bare for å resultere i omfattende ødeleggelser, hvor hele nasjoner ble revet i stykker. Gjennom disse tre tiårene med økende konflikter, utviklet en klassisk mellomstatlig konflikt seg til å bli en global borgerkrig, hvor regler for krigføring ble forlatt og konflikten ble utkjempet mellom ubarmhjertige fiender i stedet for legitime motstandere, hver av dem med det mål å utrydde sine motstandere. Dette var en tid preget av både ukontrollerte lidenskaper og industriell, rasjonalisert massedrap. Gjennom bruk av ulike kilder skildrer Traverso dialektikken i dette krigens, revolusjonenes og folkemordets tid, og avviser vanlige forestillinger om 'totalitært ondt' ved å gjenoppdage følelsene og tolke ideene på nytt.
