I 'Freudian Slip' reviderer Sebastiano Timpanaro Freuds teorier gjennom en grundig kritikk av psykoanalysen og dens grunnleggende begrep om språklig feil. Timpanaro utfordrer de fleste tolkninger av språklige feil i Freuds arbeid, og viser hvordan de ofte er preget av vilkårlighet og begrensninger. Han presenterer i stedet et alternativt syn på fenomenet, hvor han fokuserer på dynamikken i 'banalisering', 'forverring' og kontekstavhengig lek, inspirert av litteraturvitenskap. Med en marxistisk forsvar for vitenskapen setter Timpanaro søkelys på motsetningen mellom den professierte materialismen i psykoanalysens 'individuelle drama' og en mer dyptgående forståelse av psykologiske prosesser. Hans analyser krever en grundig revurdering av Freuds arv og åpner for en fornyet debatt om dens relevans for venstrebevegelsen.
