Den filosofiske og politiske utviklingen som omvendte Georg Lukács fra å være en fremstående representant for sentraleuropeisk estetisk vitalisme til å bli en betydelig marxistisk teoretiker og kommunistisk aktivist har lenge vært en gåte. I denne klassiske studien undersøker Michael Löwy for første gang den ekstraordinære transformasjonen som fant sted i Lukács' tenkning mellom 1909 og 1929. Ved å benytte seg av mange hittil upubliserte kilder rekonstruerer Löwy nøye Lukács' komplekse tenkningsbane, som gradvis førte ham til en avgjørende konfrontasjon med bolshevismen. Boken avdekker tidlige Lukács' religiøse overbevisninger, den særegne påvirkningen fra Dostojevskij-bilder av før-revolusjonært Russland som påvirket både ham og Max Weber, samt arten av vennskapene hans med Ernst Bloch og Thomas Mann. I en fascinerende kasusstudie i idéers sosiologi viser Löwy hvordan det samme filosofiske problemet innen Lebensphilosophie dominerte.